https://www.ivaraasen.no/wiki/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=OJT 2026-04-10T10:50:47Z Brukartilskot MediaWiki 1.41.0 https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=6999 2024-09-21T08:10:26Z

<p>OJT: /* H */ herunder</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' fara i bud, versla<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=6998 2024-09-21T07:51:57Z

<p>OJT: /* A */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' fara i bud, versla<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norsk_%C3%85rbok&diff=5488 2021-04-08T12:21:35Z

<p>OJT: </p> <hr /> <div>'''''Norsk Årbok''''' er eit skrift til fremjing av høgnorskt mål. Utgjevar sidan 2005 er [[Høgnorskringen]]. <br /> <br /> Dette framkastet til fyreloga for årboki stod i ''[[Høgnorsknytt]]'' 1/2007:<br /> <br /> : ''«Norsk Årbok skal vera eit vegamot for folk som vil skrive på sjølvlitande norsk, og dei som vil lesa det. Boki skal taka upp ålment forvitnelege emne frå kultur, vitskap og samfund, og tene til uppkoma og utveksling av norske nemningar frå ulike umkverve, og til odling av norsk skrivekunneste og skriftkultur i det heile.»''<br /> <br /> == Soga ==<br /> <br /> ''Norsk Aarbok'' kom ut fyrste gongen i åri 1920–39 etter upptak frå [[Torleiv Hannaas]], som styrde årboki fram til han dó i 1929. Etter han fall burt, styrde [[Gustav Indrebø]] og [[Lars Eskeland]] i lag 1930-årgangen; sidan stelte Indrebø åleine med årboki. Norsk Aarbok kom med i alt 19 årgangar (ikkje 1937), til og med 1939. Årboki stogga med ufred og hersetjing.<br /> <br /> Boki var eit viktugt skrift i målrørsla, og eit samlingsmerke for målfolk som heldt på den klassiske nynorsken, [[høgnorsk|høgnorsken]].<br /> <br /> I 2005 kom fyrste årgangen av årboki i ei ny rekkja, no ''Norsk Årbok''. Upptaket til denne andre rekkja kom frå Håvard Tangen. <br /> <br /> == Innehald ==<br /> === 2021 ===<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Oscar Wilde og Balladen om Reading fengsel<br /> * Svein Gjerdåker: Johannes Gjerdåker (1936–2020) – ei livsskildring<br /> * Herborg Kråkevik: I det blå der endeløysa skriv<br /> * Karsten Alnæs: Ein glimt av ein udøyeleg smil<br /> * Bergsveinn Birgisson: Ein liten stubb om stor ein kar<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Den milde røysti i røyret<br /> * Olav Lausund: Venen Johannes<br /> * Per Olav Kaldestad: Attdiktar i særklasse<br /> * Håvard Rem: Ein medviten tradisjonalist<br /> * Aasmund Kaldestad: Ein strålande attdiktar av det britiske målet<br /> * Arne-Ivar Kjerland: Vismenners visdom og diktarflog til Bysants<br /> * Johannes Gjerdåker: Gullhanen i Miklagard<br /> * Ole Jakob Totland: På heimsjåing – heimantil, ut i heimen og heim att<br /> * Ruth Alvsen: Eit folk i draum<br /> * [[Alexander Seippel]]: Av ein tale<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Med Ivar Aasen og Omar Hajjam<br /> * Sverre Stausland Johnsen: 1901-rettskrivingi var den fyrsta samnorsk-umboti<br /> * Ole Jakob Totland: Jan Prahl og målet hans – og ufreden i 1665<br /> * Jan Prahl: Sjoslaget paa Vaagen i Bjørgvin <br /> * [[Hans Henrik Holm]]: Skjemdarverket ved Bergenshavni i Norge<br /> * Ronny Spaans: Um kunsti å attdikta utan å ganga for langt i uppnorsking<br /> * Klaus Johan Myrvoll: Interessa for norske ord hjå [[Olav H. Hauge]]<br /> <br /> === 2020 ===<br /> * Karl Seglem: Månen og fjelli <br /> * Ole Jakob Totland: Andris Ljøsno og den vestlandske motrørsla <br /> * [[Kristin Fridtun]]: Kvende i Vestmannalaget <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Vestmennene og A. O. Vinje <br /> * Arvid O. Vollsnes: Nokre tankar om Griegs Vinje-songar <br /> * Håvard Tangen: Målmannen Aasmund Vinje <br /> * Gudleiv Bø: «I kver si Bylgje ein annan Lit»: A. O. Vinje sprengjer den dansk-norske ideen om det norske <br /> * Tore Vaag: Faderen <br /> * Botolv Helleland: [[Gustav Indrebø]] og norsk namneverk <br /> * Håvard Tangen: [[Per Sivle]] og Dramn <br /> * Nikka Vonen: Borgny <br /> * Ragnvald Fagerheim: Ei namnfræg sunnfjordgjenta, Nikka Vonen <br /> * Sverre Stausland Johnsen: Norske ord og norsk ordleiding: Slag og type<br /> * [[Ingeborg Hoff]]: Framlegget til fast språknemnd <br /> * Tore Vaag: Kva religion held du deg til?<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Målbrotet på 1500-talet<br /> * Ole Jakob Totland: Trættetradisjonane i Sunnhordland<br /> * Ragnvald Vaage: Den velsigna nordvesten!<br /> * Håkon Remøy: Innføringi av nynorsken i Herøy<br /> * [[Anders Hovden]]: Ja, høgnorsk!<br /> * Ole Jakob Totland: [[Anders Hovden]] <br /> * Gunnar Gilberg: Ivar med glimesteinen – minne 1986<br /> <br /> === 2013 (12/13) ===<br /> * Jackson Crawford: Skalden Robinson Jeffers <br /> * Asbjørn Aarnes: Eit dikt av Albert Haugsand <br /> * Arne Horge: Kvinna frå Hawaii <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Zwölf Lieder av Brahms <br /> * [[Kristin Fridtun]]: Snilde, kloke karar <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Å byggja bru <br /> * Elisabet Vallevik Engelstad: Osamannen <br /> * Liv Hatle: Pentti Haanpää; Pentti Haanpää: Tullingen og hesten <br /> * Cornelius Jakhelln: Gydjekniven <br /> * Arne Horge: Korleis Stavnspresten fekk namnet sitt <br /> * Andreas Bjørkum: Sven Moren og [[midlandsmål]]et i dei eldste bøkene hans <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Å skriva på klassisk nynorsk <br /> * [[Ivar Aasen]]: [[Atterførsla]]<br /> * Jackson Crawford: Takk, Ivar Aasen<br /> <br /> === 2011 ===<br /> * Ole Jakob Totland: Spelmannen<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Kjærleik gjer ikkje blind<br /> * Per Esben Svelstad: Sapfo, Labé og lengten etter den elska; Sapfo: fragment 16; Louise Labé: Sonett XXII<br /> * Liv Hatle: Aino Kallas; Aino Kallas: Gjesten<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Ord av Konfutse<br /> * Håvard Tangen: Franz Liszt – klavermeisteren<br /> * Asbjørn Aarnes: Dovrediktaren Ragnar Solberg<br /> * Ragnar Solberg: Gamle sætre<br /> * Arne Horge: Munkacsy<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Gamle versmål til nye visur<br /> * [[Olav Gullvåg]]: [[Olav Nygard]]<br /> * [[Henrik Rytter]]: Gjenom fallgarden<br /> * Kristin Fridtun: Eit ord for alt<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Georgica av Vergil<br /> * Johannes A. Dale: Stefan Zweig: Kvinna og landskapet<br /> * Jon Todal: Gravferdi i Neiden<br /> * Liv Hatle: Siiri Magga-Miettunen; Siiri Magga-Miettunen: Ætti, Giftarmålet, Grani<br /> * Jan Steffen Larsen: Sunnmørsmålet og nynorsken<br /> * Andreas Bjørkum: Jakob Sande – målbruken i dei tre fyrste diktsamlingane hans<br /> * Arne Horge: Katalogen<br /> <br /> === 2010 ===<br /> * Ole Jakob Totland: Ny dag <br /> * Asbjørn Aarnes: Stubbar<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Juan de la Cruz – Kvike kjærleiks loge<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Ordsaumen<br /> * Per Esben Svelstad: Louise Labé – diktarkvinna frå Lyon<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Um å rekne ut det gode<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Schiller – Lukka og visdomen; Schopenhauer – Sonett<br /> * Gudmund Harildstad: [[Olav H. Hauge]] om Olav Kaste<br /> * Håvard Tangen: Um [[Hans Reynolds]] og [[Idar Handagard]]<br /> * [[Olav Aukrust]]: Hugen<br /> * Magne Myhren: [[Ivar Aasen]] til fots i norsk fjellheim<br /> * [[Olav Sletto]]: Under stjernebrui<br /> * Torstein Sausjord: Endeleg Jol; Jol <br /> * [[Jon Bleie]]: Korleis eg vart bokven<br /> * Kjell Kjerland: Eddie Constantine – eit umgrip som skil generasjonar<br /> * [[Olav Sletto]]: Ord um arbeid<br /> * Andreas Bjørkum: Meir om [[midlandsmål]]et<br /> * Jon Todal: Eit dikt etter Čearbmá-Ovlla<br /> <br /> === 2009 ===<br /> *Ole Jakob Totland: Forløysaren <br /> *Marit Elisebet Totland: Eventyrforteljaren Martin Johan Mathiassen Schou <br /> *[[Kristin Fridtun]]: Skalden som skreiv med øyrom <br /> *Rolf Theil: Norsk romani <br /> *[[Johannes Gjerdåker]]: Nokre dikt frå «Solrenning» av [[Olav Aukrust]] <br /> *[[Thorgeir Holm]]: Eit langfarande folk <br /> *Ole Jakob Totland: Røykjaren <br /> *Jon Todal: Når er eit mål daudt? <br /> *Andreas Bjørkum: Midlandsmålet <br /> *Magne Myhren: Koss Hardingfeleverket vart til <br /> *[[Kristin Fridtun]]: Hugleik på staur <br /> *[[Ivar Kleiven]]: Langfantane på innstig <br /> *Ole Jakob Totland: Makeleg makelaus<br /> <br /> === 2008 ===<br /> * Einar Torgilstveit: Tidi ho er<br /> * Kristin Fridtun: Tid-strid – Stutt um tidbygnaden i islendingesogor<br /> * Liv Hatle: Santeri Ivalo – Klubbekrigen – Den vågale soldaten<br /> * Hermund Slaattelid: Om verdig alderdom<br /> * Olav Sletto: Carlson<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: To dikt av Horats<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Leivar frå soga um rugbraudet og rygene<br /> * Liv Hatle: Millom Roma og Konstantinopel – Kyrkjeberget<br /> * Kristin Fridtun: Bokmålet<br /> * [[Milada Blekastad]]: Aasmund Brynildsen<br /> * Arnfinn Nygaard: Modalen og [[Olav Nygard]]<br /> * Olaf Huseby: Attersyn og kringsjå. Halvhundrad års minnestubbar<br /> * Magne Myhren: Kvarfrå i Noreg kom landnåmsmennene Eilífr ǫrn og Þorkell vignir?<br /> * Kjell Venås: [[Ivar Aasen]] og Smaalenene<br /> * Sverre Søgnen: Vellukka og mislukka morosamgutar<br /> * Hans Trovik: Frå sumarfisket i Sunnhordland<br /> * Einar Torgilstveit: Voggevisa<br /> <br /> === 2007 ===<br /> * Jostein Avdem Fretland: Frå jordi (ei siste helsing) <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Olav Torkjellsson, siste katolske biskopen i Bjørgvin <br /> * Per Esben Svelstad: Tvo dikt av Sapfo <br /> * [[Olav H. Hauge]]: Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Pegasus i åket <br /> * Vincent Eye Færavaag: Søren Kierkegaard og det moderne <br /> * Ole Jakob Totland: Gjeldmålet <br /> * Liv Hatle: Forteljingar av Eino Leino <br /> * Rolf Theil: Kalkunen og andre målstubbar <br /> * [[Per Sivle]]: Adolf Theodor Holst <br /> * Kjetil Aasen: Carl Marstrander og keltisk målføregransking <br /> * Anders Olsen Søyseth: Var ho hans brur <br /> * Liv Hatle: Dagros <br /> * Kjell Venås: [[Sigurd Kolsrud]] – ei framstelling av livet og arbeidet hans<br /> * Liv Hatle: Hestekrafter <br /> * [[Hallvard Blekastad]]: [[Olav Aukrust]]. Glimt frå eit kunstnarliv <br /> * Andreas Bjørkum: Vesttelemålet hjå [[Aslaug Vaa]] <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Liver du<br /> <br /> === 2006 ===<br /> * Petra Kvisli: Eg elskar dei voggande tonar <br /> * [[Lars Eskeland]]: Helge Væringsaasen <br /> * Thoralf Bergwitz: Norge eller Noreg <br /> * Kjell Venås: Om landsnamnet vårt i eit nytt tusenår <br /> * Per Thorson: Riksmålsprofessoratet 10 år <br /> * Einar Torgilstveit: Stille <br /> * Jostein Stokkeland: Frå Seippel til Sagrusten <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Bibelumsetjinga – og joleevangeliet på høgnorsk <br /> * Sergej Alexander Munkvold: Kva er høgnorsk? <br /> * Ole Jakob Totland: Målmann byter burt stridsøks mot røktargreidor <br /> * Rolf Theil: Hans Kamstrup Vogt <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Edvard Samuel Os, hermann for norsk mål <br /> * Edvard Os: Russeslaget i Kristiania 17. mai 1904 <br /> * Magne Myhren: [[Gustav Indrebø]]s målsoga i ny utgåva <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Hafez frå Shiraz – persisk diktar <br /> * Andreas Bjørkum: Frå samlarferdene mine i Indre Sogn <br /> * Hermund Slaattelid: Bergensbispen som biletstormar <br /> * Einar Torgilstveit: Vincens Lunge <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Ringdrotten og kjærleiken til målet<br /> <br /> === 2005 ===<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Ord på vegen <br /> * Nils Hallan: [[Gustav Indrebø]] og boka om han <br /> * [[Aslaug Vaa]]: Duva og dropen <br /> * [[Gustav Indrebø]]: Einskap i rettskriving <br /> * [[Gustav Indrebø]]: Radikal og konservativ i målstriden, – og moderate <br /> * Hulda Garborg: Solrenning <br /> * Håvard Tangen: På fast, skriftleg grunn <br /> * Torstein Bringa: Målbrigdet <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Målhovdingen [[Lars Eskeland]] <br /> * Sigrid Omland Hansteen: Eg lengtar etter hendar <br /> * Einar Breidsvoll med [[Nikolaus Gjelsvik]]: Riv ikkje ned, men vern um alt det sermerkt norske! <br /> * Eivind Hovin: Målreising – eller måltyning? <br /> * Gudlaug Nedrelid: Om å prøva å lyfta seg etter håret <br /> * Fridtjov Sørbø: Ivar Aasen <br /> * [[Leiv Heggstad]]: Skal storverket til [[Ivar Aasen]] øydeleggjast? <br /> * [[Torleiv Hannaas]]: Høgnorsk eller flatnorsk? <br /> * Arne Horge: Målmøte <br /> * Ole Jakob Totland: Forbod og ulydnad i målvegen <br /> * [[Kristofer Uppdal]]: Høgnorsk <br /> * Vincent Eye Færavaag: Høgnorsk – eit mål på steingrunn? <br /> * Arne Horge: Hestevandring<br /> <br /> == Framsida ==<br /> Solveig Muren Sanden teikna framsidebilætet til 2005-årgangen som er nytta alle åri sidan.<br /> <br /> == På netet ==<br /> * [https://hognorsk.no/norsk-arbok/ Bokheimsida] for Norsk Årbok på netsidone åt Høgnorskringen.<br /> * [http://www.facebook.com/pages/Norsk-Arbok/45099780669 Fjesbok]-sida for Norsk Årbok.</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norsk_%C3%85rbok&diff=5487 2021-04-08T12:18:39Z

<p>OJT: 2021-årgangen</p> <hr /> <div>'''''Norsk Årbok''''' er eit skrift til fremjing av høgnorskt mål. Utgjevar sidan 2005 er [[Høgnorskringen]]. <br /> <br /> Dette framkastet til fyreloga for årboki stod i ''[[Høgnorsknytt]]'' 1/2007:<br /> <br /> : ''«Norsk Årbok skal vera eit vegamot for folk som vil skrive på sjølvlitande norsk, og dei som vil lesa det. Boki skal taka upp ålment forvitnelege emne frå kultur, vitskap og samfund, og tene til uppkoma og utveksling av norske nemningar frå ulike umkverve, og til odling av norsk skrivekunneste og skriftkultur i det heile.»''<br /> <br /> == Soga ==<br /> <br /> ''Norsk Aarbok'' kom ut fyrste gongen i åri 1920–39 etter upptak frå [[Torleiv Hannaas]], som styrde årboki fram til han dó i 1929. Etter han fall burt, styrde [[Gustav Indrebø]] og [[Lars Eskeland]] i lag 1930-årgangen; sidan stelte Indrebø åleine med årboki. Norsk Aarbok kom med i alt 19 årgangar (ikkje 1937), til og med 1939. Årboki stogga med ufred og hersetjing.<br /> <br /> Boki var eit viktugt skrift i målrørsla, og eit samlingsmerke for målfolk som heldt på den klassiske nynorsken, [[høgnorsk|høgnorsken]].<br /> <br /> I 2005 kom fyrste årgangen av årboki i ei ny rekkja, no ''Norsk Årbok''. Upptaket til denne andre rekkja kom frå Håvard Tangen. <br /> <br /> == Innehald ==<br /> === 2021 ===<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Oscar Wilde og Balladen om Reading fengsel<br /> * Svein Gjerdåker: Johannes Gjerdåker (1936–2020) – ei livsskildring<br /> * Herborg Kråkevik: I det blå der endeløysa skriv<br /> * Karsten Alnæs: Ein glimt av ein udøyeleg smil<br /> * Bergsveinn Birgisson: Ein liten stubb om stor ein kar<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Den milde røysti i røyret<br /> * Olav Lausund: Venen Johannes<br /> * Per Olav Kaldestad: Attdiktar i særklasse<br /> * Håvard Rem: Ein medviten tradisjonalist<br /> * Aasmund Kaldestad: Ein strålande attdiktar av det britiske målet<br /> * Arne-Ivar Kjerland: Vismenners visdom og diktarflog til Bysants<br /> * Johannes Gjerdåker: Gullhanen i Miklagard<br /> * Ole Jakob Totland: På heimsjåing – heimantil, ut i heimen og heim att<br /> * Ruth Alvsen: Eit folk i draum<br /> * [[Alexander Seippel]]: Av ein tale<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Med Ivar Aasen og Omar Hajjam<br /> * Sverre Stausland Johnsen: 1901-rettskrivingi var den fyrsta samnorsk-umboti<br /> * Ole Jakob Totland: Jan Prahl og målet hans – og ufreden i 1665<br /> * Jan Prahl: Sjoslaget paa Vaagen i Bjørgvin <br /> * [[Hans Henrik Holm]]: Skjemdarverket ved Bergenshavni i Norge<br /> * Ronny Spaans: Um kunsti å attdikta utan å ganga for langt i uppnorsking<br /> * Klaus Johan Myrvoll: Interessa for norske ord hjå [[Olav H. Hauge]]<br /> <br /> === 2020 ===<br /> * Karl Seglem: Månen og fjelli <br /> * Ole Jakob Totland: Andris Ljøsno og den vestlandske motrørsla <br /> * [[Kristin Fridtun]]: Kvende i Vestmannalaget <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Vestmennene og A. O. Vinje <br /> * Arvid O. Vollsnes: Nokre tankar om Griegs Vinje-songar <br /> * Håvard Tangen: Målmannen Aasmund Vinje <br /> * Gudleiv Bø: «I kver si Bylgje ein annan Lit»: A. O. Vinje sprengjer den dansk-norske ideen om det norske <br /> * Tore Vaag: Faderen <br /> * Botolv Helleland: [[Gustav Indrebø]] og norsk namneverk <br /> * Håvard Tangen: [[Per Sivle]] og Dramn <br /> * Nikka Vonen: Borgny <br /> * Ragnvald Fagerheim: Ei namnfræg sunnfjordgjenta, Nikka Vonen <br /> * Sverre Stausland Johnsen: Norske ord og norsk ordleiding: Slag og type<br /> * [[Ingeborg Hoff]]: Framlegget til fast språknemnd <br /> * Tore Vaag: Kva religion held du deg til?<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Målbrotet på 1500-talet<br /> * Ole Jakob Totland: Trættetradisjonane i Sunnhordland<br /> * Ragnvald Vaage: Den velsigna nordvesten!<br /> * Håkon Remøy: Innføringi av nynorsken i Herøy<br /> * [[Anders Hovden]]: Ja, høgnorsk!<br /> * Ole Jakob Totland: [[Anders Hovden]] <br /> * Gunnar Gilberg: Ivar med glimesteinen – minne 1986<br /> <br /> === 2013 (12/13) ===<br /> * Jackson Crawford: Skalden Robinson Jeffers <br /> * Asbjørn Aarnes: Eit dikt av Albert Haugsand <br /> * Arne Horge: Kvinna frå Hawaii <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Zwölf Lieder av Brahms <br /> * [[Kristin Fridtun]]: Snilde, kloke karar <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Å byggja bru <br /> * Elisabet Vallevik Engelstad: Osamannen <br /> * Liv Hatle: Pentti Haanpää; Pentti Haanpää: Tullingen og hesten <br /> * Cornelius Jakhelln: Gydjekniven <br /> * Arne Horge: Korleis Stavnspresten fekk namnet sitt <br /> * Andreas Bjørkum: Sven Moren og [[midlandsmål]]et i dei eldste bøkene hans <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Å skriva på klassisk nynorsk <br /> * [[Ivar Aasen]]: [[Atterførsla]]<br /> * Jackson Crawford: Takk, Ivar Aasen<br /> <br /> === 2011 ===<br /> * Ole Jakob Totland: Spelmannen<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Kjærleik gjer ikkje blind<br /> * Per Esben Svelstad: Sapfo, Labé og lengten etter den elska; Sapfo: fragment 16; Louise Labé: Sonett XXII<br /> * Liv Hatle: Aino Kallas; Aino Kallas: Gjesten<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Ord av Konfutse<br /> * Håvard Tangen: Franz Liszt – klavermeisteren<br /> * Asbjørn Aarnes: Dovrediktaren Ragnar Solberg<br /> * Ragnar Solberg: Gamle sætre<br /> * Arne Horge: Munkacsy<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Gamle versmål til nye visur<br /> * [[Olav Gullvåg]]: [[Olav Nygard]]<br /> * [[Henrik Rytter]]: Gjenom fallgarden<br /> * Kristin Fridtun: Eit ord for alt<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Georgica av Vergil<br /> * Johannes A. Dale: Stefan Zweig: Kvinna og landskapet<br /> * Jon Todal: Gravferdi i Neiden<br /> * Liv Hatle: Siiri Magga-Miettunen; Siiri Magga-Miettunen: Ætti, Giftarmålet, Grani<br /> * Jan Steffen Larsen: Sunnmørsmålet og nynorsken<br /> * Andreas Bjørkum: Jakob Sande – målbruken i dei tre fyrste diktsamlingane hans<br /> * Arne Horge: Katalogen<br /> <br /> === 2010 ===<br /> * Ole Jakob Totland: Ny dag <br /> * Asbjørn Aarnes: Stubbar<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Juan de la Cruz – Kvike kjærleiks loge<br /> * [[Kristin Fridtun]]: Ordsaumen<br /> * Per Esben Svelstad: Louise Labé – diktarkvinna frå Lyon<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Um å rekne ut det gode<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Schiller – Lukka og visdomen; Schopenhauer – Sonett<br /> * Gudmund Harildstad: [[Olav H. Hauge]] om Olav Kaste<br /> * Håvard Tangen: Um [[Hans Reynolds]] og [[Idar Handagard]]<br /> * [[Olav Aukrust]]: Hugen<br /> * Magne Myhren: [[Ivar Aasen]] til fots i norsk fjellheim<br /> * [[Olav Sletto]]: Under stjernebrui<br /> * Torstein Sausjord: Endeleg Jol; Jol <br /> * [[Jon Bleie]]: Korleis eg vart bokven<br /> * Kjell Kjerland: Eddie Constantine – eit umgrip som skil generasjonar<br /> * [[Olav Sletto]]: Ord um arbeid<br /> * Andreas Bjørkum: Meir om [[midlandsmål]]et<br /> * Jon Todal: Eit dikt etter Čearbmá-Ovlla<br /> <br /> === 2009 ===<br /> *Ole Jakob Totland: Forløysaren <br /> *Marit Elisebet Totland: Eventyrforteljaren Martin Johan Mathiassen Schou <br /> *[[Kristin Fridtun]]: Skalden som skreiv med øyrom <br /> *Rolf Theil: Norsk romani <br /> *[[Johannes Gjerdåker]]: Nokre dikt frå «Solrenning» av [[Olav Aukrust]] <br /> *[[Thorgeir Holm]]: Eit langfarande folk <br /> *Ole Jakob Totland: Røykjaren <br /> *Jon Todal: Når er eit mål daudt? <br /> *Andreas Bjørkum: Midlandsmålet <br /> *Magne Myhren: Koss Hardingfeleverket vart til <br /> *[[Kristin Fridtun]]: Hugleik på staur <br /> *[[Ivar Kleiven]]: Langfantane på innstig <br /> *Ole Jakob Totland: Makeleg makelaus<br /> <br /> === 2008 ===<br /> * Einar Torgilstveit: Tidi ho er<br /> * Kristin Fridtun: Tid-strid – Stutt um tidbygnaden i islendingesogor<br /> * Liv Hatle: Santeri Ivalo – Klubbekrigen – Den vågale soldaten<br /> * Hermund Slaattelid: Om verdig alderdom<br /> * Olav Sletto: Carlson<br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: To dikt av Horats<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Leivar frå soga um rugbraudet og rygene<br /> * Liv Hatle: Millom Roma og Konstantinopel – Kyrkjeberget<br /> * Kristin Fridtun: Bokmålet<br /> * [[Milada Blekastad]]: Aasmund Brynildsen<br /> * Arnfinn Nygaard: Modalen og [[Olav Nygard]]<br /> * Olaf Huseby: Attersyn og kringsjå. Halvhundrad års minnestubbar<br /> * Magne Myhren: Kvarfrå i Noreg kom landnåmsmennene Eilífr ǫrn og Þorkell vignir?<br /> * Kjell Venås: [[Ivar Aasen]] og Smaalenene<br /> * Sverre Søgnen: Vellukka og mislukka morosamgutar<br /> * Hans Trovik: Frå sumarfisket i Sunnhordland<br /> * Einar Torgilstveit: Voggevisa<br /> <br /> === 2007 ===<br /> * Jostein Avdem Fretland: Frå jordi (ei siste helsing) <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Olav Torkjellsson, siste katolske biskopen i Bjørgvin <br /> * Per Esben Svelstad: Tvo dikt av Sapfo <br /> * [[Olav H. Hauge]]: Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Pegasus i åket <br /> * Vincent Eye Færavaag: Søren Kierkegaard og det moderne <br /> * Ole Jakob Totland: Gjeldmålet <br /> * Liv Hatle: Forteljingar av Eino Leino <br /> * Rolf Theil: Kalkunen og andre målstubbar <br /> * [[Per Sivle]]: Adolf Theodor Holst <br /> * Kjetil Aasen: Carl Marstrander og keltisk målføregransking <br /> * Anders Olsen Søyseth: Var ho hans brur <br /> * Liv Hatle: Dagros <br /> * Kjell Venås: [[Sigurd Kolsrud]] – ei framstelling av livet og arbeidet hans<br /> * Liv Hatle: Hestekrafter <br /> * [[Hallvard Blekastad]]: [[Olav Aukrust]]. Glimt frå eit kunstnarliv <br /> * Andreas Bjørkum: Vesttelemålet hjå [[Aslaug Vaa]] <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Liver du<br /> <br /> === 2006 ===<br /> * Petra Kvisli: Eg elskar dei voggande tonar <br /> * [[Lars Eskeland]]: Helge Væringsaasen <br /> * Thoralf Bergwitz: Norge eller Noreg <br /> * Kjell Venås: Om landsnamnet vårt i eit nytt tusenår <br /> * Per Thorson: Riksmålsprofessoratet 10 år <br /> * Einar Torgilstveit: Stille <br /> * Jostein Stokkeland: Frå Seippel til Sagrusten <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Bibelumsetjinga – og joleevangeliet på høgnorsk <br /> * Sergej Alexander Munkvold: Kva er høgnorsk? <br /> * Ole Jakob Totland: Målmann byter burt stridsøks mot røktargreidor <br /> * Rolf Theil: Hans Kamstrup Vogt <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Edvard Samuel Os, hermann for norsk mål <br /> * Edvard Os: Russeslaget i Kristiania 17. mai 1904 <br /> * Magne Myhren: [[Gustav Indrebø]]s målsoga i ny utgåva <br /> * [[Johannes Gjerdåker]]: Hafez frå Shiraz – persisk diktar <br /> * Andreas Bjørkum: Frå samlarferdene mine i Indre Sogn <br /> * Hermund Slaattelid: Bergensbispen som biletstormar <br /> * Einar Torgilstveit: Vincens Lunge <br /> * [[Thorgeir Holm]]: Ringdrotten og kjærleiken til målet<br /> <br /> === 2005 ===<br /> * [[Thorgeir Holm]]: Ord på vegen <br /> * Nils Hallan: [[Gustav Indrebø]] og boka om han <br /> * [[Aslaug Vaa]]: Duva og dropen <br /> * [[Gustav Indrebø]]: Einskap i rettskriving <br /> * [[Gustav Indrebø]]: Radikal og konservativ i målstriden, – og moderate <br /> * Hulda Garborg: Solrenning <br /> * Håvard Tangen: På fast, skriftleg grunn <br /> * Torstein Bringa: Målbrigdet <br /> * [[Jostein Krokvik]]: Målhovdingen [[Lars Eskeland]] <br /> * Sigrid Omland Hansteen: Eg lengtar etter hendar <br /> * Einar Breidsvoll med [[Nikolaus Gjelsvik]]: Riv ikkje ned, men vern um alt det sermerkt norske! <br /> * Eivind Hovin: Målreising – eller måltyning? <br /> * Gudlaug Nedrelid: Om å prøva å lyfta seg etter håret <br /> * Fridtjov Sørbø: Ivar Aasen <br /> * [[Leiv Heggstad]]: Skal storverket til [[Ivar Aasen]] øydeleggjast? <br /> * [[Torleiv Hannaas]]: Høgnorsk eller flatnorsk? <br /> * Arne Horge: Målmøte <br /> * Ole Jakob Totland: Forbod og ulydnad i målvegen <br /> * [[Kristofer Uppdal]]: Høgnorsk <br /> * Vincent Eye Færavaag: Høgnorsk – eit mål på steingrunn? <br /> * Arne Horge: Hestevandring<br /> <br /> == Framsida ==<br /> Solveig Muren Sanden teikna framsidebilætet til 2005-årgangen som er nytta alle åri sidan.<br /> <br /> == På netet ==<br /> * [http://www.hognorsk.no/norskaarbok Bokheimsida] for Norsk Årbok på netsidone åt Høgnorskringen.<br /> * [http://www.facebook.com/pages/Norsk-Arbok/45099780669 Fjesbok]-sida for Norsk Årbok.</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5326 2020-11-26T14:03:35Z

<p>OJT: /* M */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5325 2020-11-23T17:11:32Z

<p>OJT: /* S */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5324 2020-11-23T17:10:35Z

<p>OJT: /* N */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5317 2020-11-14T23:25:58Z

<p>OJT: /* I */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5316 2020-11-14T23:18:39Z

<p>OJT: /* I */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5315 2020-11-14T23:17:32Z

<p>OJT: /* T */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5314 2020-11-14T23:15:14Z

<p>OJT: /* T */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, byrja gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5313 2020-11-14T23:09:17Z

<p>OJT: /* U */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5312 2020-11-14T22:43:54Z

<p>OJT: /* M */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5307 2020-11-12T13:44:53Z

<p>OJT: </p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5303 2020-11-10T19:08:09Z

<p>OJT: /* O */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5302 2020-11-10T18:20:17Z

<p>OJT: /* O */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5301 2020-11-10T10:16:09Z

<p>OJT: /* E */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5298 2020-11-09T18:36:49Z

<p>OJT: /* H */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5297 2020-11-09T18:29:36Z

<p>OJT: /* K */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5296 2020-11-09T18:07:13Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5295 2020-11-09T17:52:07Z

<p>OJT: /* S */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5294 2020-11-09T17:50:44Z

<p>OJT: /* V */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5293 2020-11-09T17:29:07Z

<p>OJT: /* Å */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5292 2020-11-09T17:25:35Z

<p>OJT: /* G */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5290 2020-11-09T15:52:08Z

<p>OJT: /* E */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5289 2020-11-09T15:19:17Z

<p>OJT: /* Y */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5288 2020-11-09T14:59:06Z

<p>OJT: /* S */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5282 2020-11-09T13:52:16Z

<p>OJT: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5280 2020-11-08T21:36:51Z

<p>OJT: /* R */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5279 2020-11-08T21:12:51Z

<p>OJT: /* I */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5278 2020-11-08T21:06:02Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5277 2020-11-08T19:12:23Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5276 2020-11-08T18:26:41Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5267 2020-11-08T17:29:40Z

<p>OJT: /* L */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' stuttvarig<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5265 2020-11-08T13:24:25Z

<p>OJT: /* K */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' stuttvarig<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5264 2020-11-08T11:44:57Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' stuttvarig<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5263 2020-11-08T10:03:26Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samkjensla; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5260 2020-11-05T09:53:08Z

<p>OJT: /* H */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull, vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5258 2020-11-04T15:34:05Z

<p>OJT: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukar:OJT&diff=5257 2020-11-04T15:27:16Z

<p>OJT: Oppretta sida med «Fyller på.»</p> <hr /> <div>Fyller på.</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5256 2020-11-04T14:38:56Z

<p>OJT: /* D */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5255 2020-11-04T13:31:41Z

<p>OJT: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5253 2020-11-04T11:42:02Z

<p>OJT: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5252 2020-11-04T10:26:36Z

<p>OJT: </p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5249 2020-11-03T21:38:10Z

<p>OJT: /* A */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5244 2020-11-03T19:49:01Z

<p>OJT: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt'''<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste'''<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru'''<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5243 2020-11-03T18:32:35Z

<p>OJT: /* I */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt'''<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste'''<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale'''<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru'''<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5242 2020-11-03T17:24:40Z

<p>OJT: /* Å */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt'''<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste'''<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale'''<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru'''<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå'''<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte'''<br /> *'''innhegne'''<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)'''<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme'''<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass'''<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig'''<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog'''<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegn<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge<br /> *'''iverksette''' setja i gang ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for<br /> *'''ivrig''' ihuga<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5241 2020-11-03T14:44:48Z

<p>OJT: </p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt'''<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste'''<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale'''<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru'''<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå'''<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte'''<br /> *'''innhegne'''<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)'''<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme'''<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass'''<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig'''<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog'''<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegn<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge<br /> *'''iverksette''' setja i gang ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for<br /> *'''ivrig''' ihuga<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hugsløysa<br /> *'''ånds-fraværende''' tankevill, hugslaus, draumen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5240 2020-11-03T13:33:40Z

<p>OJT: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' likevel, endå<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). <br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt'''<br /> *'''anstøtelig'''<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste'''<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' bruksumråde<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd'''<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i/med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbestille''' avtinga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfatte'''<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling'''<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre'''<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende'''<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale'''<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnutt<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet'''<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig'''<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme'''. <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig''''. <br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. <br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''<br /> *'''bemerket'''<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse'''<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e'''<br /> *'''besikt(ig)else'''<br /> *'''besindig'''<br /> *'''besindighet''' m.<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse'''<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå'''<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn'''<br /> *'''bevendt'''<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte'''<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel'''<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle'''.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister'''<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande ''stemme -t'' røysta fråhaldande<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk'''<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde'''<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall.<br /> *'''bunnløs''' botnlaus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt'''<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel'''<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse'''<br /> *'''domsavsigelse'''<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' <br /> *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar'''<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig'''<br /> *'''døsighet'''<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru'''<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunn<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''fellesskap''' samband<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig'''<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte'''<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt'''<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, <br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme'''<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall'''<br /> *'''forfalle''' <br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte'''<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig'''<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna<br /> *'''forkynnelse''' forkynning<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse'''<br /> *'''forlate'''<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper'''<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning'''<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra)<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte'''<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe'''<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette'''<br /> *'''forrykke'''<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''froskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortie'''<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett'''<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet'''<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi'''<br /> *'''frastøtende'''<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse'''<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke'''<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre'''<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita'''<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig'''<br /> *'''frokost''' frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer'''<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig'''<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt'''<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast'''<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull'''<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke'''<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs'''<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig'''<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk'''<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv'''<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende'''<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig'''<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending'''<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng'''<br /> *'''håndgripelig'''<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' som det er sett voner til, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå'''<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte'''<br /> *'''innhegne'''<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)'''<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme'''<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass'''<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig'''<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog'''<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegn<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve'''<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge<br /> *'''iverksette''' setja i gang ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for<br /> *'''ivrig''' ihuga<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjøter'''<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri'''<br /> *'''klarhet''' klårleik<br /> *'''klebe''' klistra, festa<br /> *'''klebrig''' klistrut<br /> *'''klekkelig'''<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' <br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete'''<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele'''<br /> *'''knesette''' knesetja<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe'''<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m. <br /> *'''lidenskaplig'''.<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumsk'''<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønsteg<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker'''<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold'''<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n.<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse'''<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu'''<br /> *'''omhyggelig'''<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet'''<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide'''<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle'''<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig'''<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reisa, ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke'''. <br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsforhandling'''<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde'''<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n.<br /> *'''selvbehag''' n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selfølgelig''' sjølvsagd ''(som medord:)'' sjølvsagt<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m.<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig'''<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig'''<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket'''<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager'''<br /> *'''skinndød'''<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig'''<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig'''<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule'''<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk'''<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et)<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss'''<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy'''<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. <br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva <br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt'''<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst'''. <br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' <br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis'''<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte'''<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt'''<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling'''<br /> *'''ynkelig'''<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt'''<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse'''<br /> *'''ånds-fraværende'''<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning'''<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open.<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

OJT