Mållekken - Brukartilskot [nn]

Innføring i høgnorsk

2007-08-26T11:30:15Z

Alex: /* Stavnaden (ortografien) */ retta upp kursivbruken

= Formverket =
Eit kjent og ytre merke på høgnorsken er ''i''-målet, me byrjar difor med formverket i namnordi. Namnordi hev tri kyn — hannkyn, hokyn, inkjekyn. Desse er anten linne eller sterke, og det viser seg i bøygjingi.

Høgnorsk:

<table border=0 cellspacing=0 cellpadding=0 style='margin-left:35.8pt;text-align:center'>
<tr style='width:155.9pt;height:19.0pt'>
<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt'>eintal</td>
<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt;border-left:none'>mangtal</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td width=78 style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ubundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ubundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>dag</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dag-en</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>daga-ne</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>hane</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hane-n</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hana-ne</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>tid</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tid-i</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tider</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tide-ne</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>vìka</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vìka</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vìkor</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vìko-ne</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>år</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>år-et</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>år</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>år-i</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>auga</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>auga(-t)</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augo</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augo</td>
</tr>
</table>

<blockquote>Det som fløkjer til for norsken, er at upphavleg gamalnorsk -''in'' ymsar mykje i målføri og hev mange avbrigde: ''i'', ''e'', ''ei'', ''æ'', ''a'' (med platalisering). Men her er det uppbygnaden som er viktug.</blockquote>

''Linne'' kallar ein namnord som ender på trykklinn -''e'' i hannkyn, -''a'' i hokyn (ofte -''e'' og -''u'' i målføri), og -''a'' i inkjekyn. Alle dei andre kallar ein ''sterke'' namnord; det gjeld au inkjekynsord som ender på -''e''.

Merk at høgnorsk hev ei eigi hokynsform av tilleggsformene (partisippi) av gjerningsordi (verbi), som ender på -''i'' liksom sterkt hokyn i bundi form eintal. Døme: Han er ''vaksen'', ho er ''vaksi'', det er ''vakse'', dei er ''vaksne''. Jfr bøygjingi av varaordi (pronomen): ''min'', ''mi'', ''mitt'', ''mine''; ''hin'', ''hi'', ''hitt'', ''hine''; ''din'', ''di'', ''ditt'', ''dine''; ''sin'', ''si'', ''sitt'', ''sine''; og difor òg ''eigen'', ''eigi'', ''eige'', ''eigne''; ''ingen'', ''ingi'', ''inkje'', ''ingi''.

Undantak: Sume hokynsord hev -''ar'' i mangtal, sameleis hev sume hankynsord -''er''. Dette samsvarar med gjeldande rettskriving, men høgnorsken er strengare her. Hugsa at endingar på -''ing'' hev -''ar'' i mangtal, og at endingar på -''nad'' hev -''er''.

Nokre døme:
*Hannkyn:
**bekk — bekker
*Hokyn:
**elv — elvar, øy — øyar

= Stavnaden (ortografien) =

Med ljodskrift kann me lesa upp kva mål som helst utan å kunna det, det gjev oss uttala utan å kunna uttalereglane. I ei skriftnorm derimot, vil ein burtimot ljodrett stavnad hava so mange variablar at det vert for innfløkt og upraktiskt, han viser ikkje so nøgje uppbygnaden i målet. I eit skriftmål må måluppbygnaden syna seg. Difor byggjer høgnorsk på ei sameining av etymologisk og fonetisk rettksriving.

Samsvar (der gjeldande rettskriving i nynorsk skil seg, er formi sat i parentes og kursiv):
*bøygja (''bøya''), bøygjer (''bøyer''), bøygde, hev bøygt
*segja (''seia''), segjer (''seier''), sa(gde), hev sagt
*pløgja (''pløya''), pløgjer (''pløyer''), pløgde, hev pløgt.

<blockquote>''g''-en er med i heile bøygjingi. Då vert det lett å sjå korleis ein skal bøygja ordet ut ifrå grunnformi (infinitiv). Skriv ein ''pløgja'', veit ein at det skal vera ''pløgde'' i fortid og ikkje *''pløygde''. Skriv ein ''bøygja'', veit ein at det skal vera ''bøygde'' i fortid og ikkje *''bøyde''. Dette er ikkje merkelegare enn at ein skriv ''gjeva, gjev, gav, gjeve''. At -''gj''- skal uttalast ''j'' er ein greid og kjend regel.</blockquote>

*kunna, kann (''kan''), kunde (''kunne''), kunde.
*vilja, vil, vilde (''ville''), vilja

<blockquote>Merk: ''d''-en i ''kunde'' er ikkje meir uvanleg enn ''d''-en i ''kveld''.</blockquote>

= Dei viktugaste skilnadene millom gjeldande rettskriving og høgnorsk =

Mange av desse høgnorske formene er i klombrer i gjeldande rettskriving

Gjerningsord (verb):
*bøya, bøyer, bøygde, bøygt — bøygja, bøygjer, bøygde, bøygt
*få, får, fekk, fått — få, fær, fekk, fenge
*ha, har, hadde, hatt — ha(va), hev, hadde, havt
*kunna, kan, kunne, kunna — kunna, kann, kunde, kunna
*seia, seier, sa, sagt — segja, segjer, sa(gde), sagt
*slå, slår, slo, slått — slå, slær, slo, slege
*slåst, slåst, slost, slåst — slåst, slæst, slost, slegest
*teia, teier, tagde, tagt — tegja, tegjer, tagde, tagt
*pløya, pløyer, pløgde, pløgt — pløgja, pløgjer, pløgde, pløgt
*vilja, vil, ville, vilja — vilja, vil, vilde, vilja

Lagord:
*brei — breid
*grei — greid
*lei — leid
*nøyen (nøye) — nøgjen (nøgje)
*sær — ser
*tynn — tunn
*naken (hokyn) — naki

Namnord:
*ansvar — andsvar
*brønn — brunn
*jente — gjenta
*funn (sam-) — fund
*hei — heid
*hær (-teneste) — her
*li — lid
*sau — saud
*sei — seid
*sommar — sumar
*somme — sume
*tiur — tidur

Styreord og medord (preposisjonar og adverb):
*austafor — austanfor (osb.)
*gjennom — gjenom
*korfor/kvifor — kvifor
*kor/kvar (um stad) — kvar
*mellom — millom
*om — um
*opp — upp
*unna — undan

Talord:
*hundre — hundrad
*nitten — nittan (osb.)
*tjue — tjuge
*to — tvo
*tre — tri
*tusen — tusund

Varaord (pronomen):
*anna (hokyn av annan) — onnor
*dei (objektform) — deim
*ingen (mangtal av ingen) — ingi (lik hokynsformi, som i alle målføri)
*noka (hokyn av nokon) — nokor

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2007-08-24T22:44:00Z

Alex: Lagde til mødesam for anstrengende

{{_bokstavrad_}}
=== A ===
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''allerede''' alt
*'''anbefale''' råda til
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding
*'''anbetro'''
*'''anbringe'''
*'''anbringelse'''
*'''anbud''' tilbod
*'''anbyder'''
*'''andakt''' bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig'''
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift'''
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka
*'''anerkjennelse''' godkjenning
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfalle''' taka på
*'''anfekte'''
*'''anfektelse''' ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre'''
*'''anfører''' (her)førar
*'''anførsel''' herming
*'''anførselstegn''' hermeteikn
*'''angrep''' åtak
*'''angripe''' taka på
*'''angriper''' åtakar
*'''angå''' koma ved, gjelda
*'''angående''' når det gjeld
*'''anhang'''
*'''anheng'''
*'''anholde''' setja fast
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad;
*'''anlegge''' ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anliggende''' sak
*'''anløp''' landing
*'''anløpe''' koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse'''
*'''anmasselse''' ovmod
*'''anmassende''' ovmodig
*'''anmelde''' melda
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''anordne'''
*'''anordning'''
*'''anretning'''
*'''anrette'''
*'''anrop''' rop
*'''anrope'''
*'''ansats'''
*'''anse'''
*'''ansette''' setja til
*'''ansig'''
*'''ansikt''' andlit
*'''anskaffe'''
*'''anskaffelse'''
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anslag'''
*'''anspenne'''
*'''anspore'''
*'''anstalt'''
*'''anstand'''
*'''anstendig'''
*'''anstendighet'''
*'''anstifte'''
*'''anstifter'''
*'''anstille'''
*'''anstrenge'''
*'''anstrengelse'''
*'''anstregende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk'''
*'''anstøt'''
*'''anstøtelig'''
*'''ansvar''' andsvar
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)'''
*'''antagelse'''
*'''antall''' tal, talet på -, - tel
*'''antaste'''
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenna, kveikja
*'''antennelse''' tenning
*'''antyde''' ymta um, impra på
*'''antydning''' ymt
*'''anvende''' nytta, bruka (anvendt vitenskap =)
*'''anvendelse''' nytta, bruk
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''avgjøre'''
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avhenge av''' standa på. ''det avhenger av'' det skil seg, det spørst.
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig. ''vere - av'' sjå ovan.
*'''avhengighet'''
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avta''' minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avvenne''' venja av
*'''anstrengelse''' slit, strev'

=== B ===
*'''bearbeide'''
*'''bearbeidelse'''
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd'''
*'''beboelig'''
*'''beboelse'''
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta
*'''bebreidelse'''
*'''bebude'''
*'''bebygge'''
*'''bebyggelse'''
*'''bedage'''
*'''bedageleg'''
*'''bedekke''' setja på bordet
*'''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika
*'''bedrag''' svik. ''syns-'' synkverving
*'''bedrager'''
*'''bedrageri'''
*'''bedragersk''' sviksam
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd; bragd
*'''bedrøvet''' vera leid seg
*'''bedrøvelig'''
*'''bedrøvelse'''
*'''bedømme''' døma
*'''bedømmelse'''
*'''bedøve''' døyva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''befale'''
*'''befal''' førarskap
*'''befare''' synfara
*'''befaring''' synfaring
*'''befatte'''
*'''befengt'''
*'''befeste''' borgfesta
*'''befestning'''
*'''befinne'''
*'''befinnende'''
*'''befolke''' folksetja
*'''befolkning''' folk; folketal
*'''befordre'''
*'''befordring'''
*'''befordringsmiddel'''
*'''befri''' frigjera, løysa
*'''befrielse'''
*'''befrukte'''
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''beføle''' kjenna på
*'''beføye'''
*'''beføyelse'''
*'''begavelse'''
*'''begavet'''
*'''begeistre'''
*'''begeistring'''
*'''begi (seg)''' gjeva seg på
*'''begivenhet;
*'''begjær'''
*'''begjære''' krevja
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begrep''' umgrip
*'''begripe'''
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begunstige'''
*'''begunstigelse'''
*'''begynne''' byrja, taka til
*'''begynnelse''' byrjing; upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''behag'''
*'''behage'''
*'''behagelig'''
*'''behandle''' handsama; fyrehava (ei sak); fara, stella med. ''behandle dårlig'' fara ille med
*'''behandling''' handsaming; fyrehaving (av ei sak); medferd; stell
*'''beherske''' meistra
*'''beherskelse
*'''beholde''' halda på
*'''beholder'''
*'''behov''' trong
*'''behøve''' trenga, turva
*'''bekjempe'''
*'''bekjempelse'''
*'''bekjenne''' ganga ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent''' kjenning
*'''beklage''' segja seg leid for
*'''beklagelse'''
*'''bekledning'''
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekrefte''' stadfesta. ''- seg selv'' =
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekvem'''
*'''bekvemme'''
*'''bekvemmelighet'''
*'''bekymre'''
*'''bekymret'''
*'''bekymring'''
*'''belage'''
*'''belast'''
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg'''
*'''belegge'''
*'''beleilig'''
*'''beleire''' kringsetja
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''beleven'''
*'''beliggende'''
*'''beliggenhet'''
*'''belyse'''
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing
*'''belønne'''
*'''belønning'''
*'''beløp''' sum
*'''beløpe'''
*'''bemanne'''
*'''bemanning'''
*'''bemerke'''
*'''bemerkelse'''
*'''bemerket'''
*'''bemidlet'''
*'''bemyndige'''
*'''benevne'''
*'''benevnelse'''
*'''benytte''' nytta
*'''benyttelse'''
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre'''
*'''beramme''' fastsetja (til ei tid), tidfesta
*'''berammelse'''
*'''berede'''
*'''beredt'''
*'''beredskap''' tiltak
*'''beregne''' rekna ut
*'''beregnening''' utrekning
*'''beretning'''
*'''berette'''
*'''berettig''' rettkomen
*'''berretigelse'''
*'''berettighet'''
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''berømme'''
*'''berømmelse''' frægd
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berøre''' røra
*'''berørelse'''
*'''berøring'''
*'''berøve''' røva
*'''berøvelse''' rov
*'''besatt'''
*'''besegle'''
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse'''
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besettelse'''
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e'''
*'''besikt(ig)else'''
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besinnelse'''
*'''besitte'''
*'''besittelse'''
*'''besjele'''
*'''besjeling'''
*'''beskaffenhet'''
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke'''
*'''beskjed''' melding
*'''beskjeden''' smålåten, hogvar
*'''beskjedenhet''' smålæte
*'''beskjeftige'''
*'''beskjeftigelse''' syssel
*'''beskjele'''
*'''beskjære''' ganda
*'''beskrive''' skildra
*'''beskrivelse''' skildring
*'''beskylde''' skulda
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte''' verja, verna
*'''beskyttelse''' vern, verja
*'''beskytter''' verja
*'''beslaglegge''' kverrsetja
*'''beslektet''' skyld
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd
*'''beslutningdyktig''' vedtaksfør
*'''besluttsom''' rådsnar
*'''besluttsomhet'''
*'''beslå'''
*'''besmitte''' smitta
*'''besne'''
*'''bestand''' setnad, flokk
*'''bestanddel''' grunndeild
*'''bestandig''' haldsam
*'''bestemme''' gjera av
*'''bestemmelse''' avgjerd
*'''bestemt''' fast, rådd
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' handbod
*'''bestikke''' muta
*'''bestikkelig'''
*'''bestikkelse''' muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling''' tinging
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestående'''
*'''besudle''' sulka (til)
*'''besvare''' svara på
*'''besvarelse''' svar, løysing
*'''besvime''' svima av
*'''besvimelse''' avsviming
*'''besøk''' vitjing, innstig, vist
*'''besøke''' vitja, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''betakke'''
*'''betale''' svara, leggja
*'''betaling'''
*'''betegne'''
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke'''
*'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam
*'''betenking'''
*'''betenkelighet'''
*'''betekningstid '''umråd(ingstid)
*'''betennelse''' brand
*'''betimelig'''
*'''betinge''' vera på vilkòr. ''betinget dom'' dom på vilkòr
*'''betingelse''' vilkòr.
*'''betjene'''
*'''betjening'''
*'''betjent''' tenestemann
*'''betro''' tru seg til
*'''betroelse'''
*'''bety''' tyda
*'''betydning''' tyding
*'''beundre''' ovundra
*'''beundrer'''
*'''beundring'''
*'''bevare''' vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla
*'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva
*'''bevegelig''' rørleg
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' =
*'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn'''
*'''bevendt'''
*'''beverte'''
*'''bevertning'''
*'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevinget''' vengd
*'''bevirke'''
*'''bevitne''' vera vitne til
*'''bevitnelse'''
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevis''' prov
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' vinefast
*'''bevisførsel'''
*'''bevisst''' medviten; i vit
*'''bevisstgjøre'''
*'''bevisstløs''' sanselaus, uvita, i uvit
*'''bevisstløshet''' sanseløysa, uvit
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bibehold'''
*'''bibeholde'''
*'''bidra''' skjota til, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''biinntekt'''
*'''binæring''' attåtnæring
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisettelse'''
*'''bismak'''
*'''bistand''' hjelp
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå

=== D ===
*'''drektig'''
*'''drektighet'''
*'''dristig''' vågal
*'''dumdristig'''
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap

=== E ===
*'''egennavn''' sernamn
*'''egenvekt''' servekt
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål
*'''elendighet''' elende
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*''enstemmig'' samrøystes
*'''erfare''' røyna
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring''' røynsla
*'''erindre''' minnast
*'''erindring''' minne
*'''erkjenne''' sannkjenna
*'''erkjenning''' sannkjenning
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''erverv'''
*'''erverve'''
*'''ervervelse'''

=== F ===
*'''fasthet''' fastleik
*'''feil''' mistak, veila
*'''feilaktig''' veilen
*'''felles''' sams
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''forakt'''
*'''forakte''' mismeta, mismæta
*'''foraktfull'''
*'''forandre''' brigda
*'''forandring''' brigde
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra
*'''forbedring''' betring
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan,
*'''forbeholden'''
*'''forberede''' fyrebu, bu til
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' framum
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samband
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbrenne'''
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbrent'''
*'''forbruk'''
*'''forbruke'''
*'''forbruker'''
*'''forbryte'''
*'''forbrytelse''' brotsverk
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod
*'''forbund''' samband
*'''forby'''
*'''fordampe'''
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele'''
*'''fordeling'''
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka
*'''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordreie'''
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''foreldet''' avaldra
*'''forene''' sameina
*'''forenelig'''
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''forelske'''
*'''forelskelse'''
*'''forevige''' gjera udøyeleg
*'''forfall'''
*'''forfalle'''
*'''forfalske'''
*'''forfalskning'''
*'''forfatning'''
*'''forfatte'''
*'''forfatter'''
*'''forfekte'''
*'''forfengelig''' fåfengeleg
*'''forfengelighet''' fåfengd
*'''forfremme'''
*'''forfremmelse'''
*'''forfriskning'''
*'''forfølge'''
*'''forfølgelse'''
*'''forføre'''
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme'''
*'''forglemmelse'''
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgylle''' gylla
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse'''
*'''forhindre''' hindra
*'''forhindring''' hinder, hindring
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak
*'''forholde'''
*'''forholdsmessig''' etter måten
*'''forholdsvis'''
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra
*'''forhøye''' høgna, auka
*'''forhøyelse'''
*'''forhåpentligvis''' vonleg. ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste'''
*'''forkastelig'''
*'''forkastning'''
*'''forklare''' tyda ut – ''forklaring'' uttyding
*'''forknyttet'''
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkynne''' forkynna
*'''forkynnelse''' forkynning
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse'''
*'''forlate'''
*'''forlede'''
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge'''
*'''forlegger'''
*'''forlenge''' lengja – ''forlengelse'' lengjing
*'''forlike''' semja
*'''forlove''' trulova – ''forlovelse'' truloving
*'''forløp'''
*'''forløpe'''
*'''forløper'''
*'''forløse'''
*'''forløsning'''
*'''formere (seg)''' fjølga(st), øksla (seg)
*'''formering''' auking, øksling
*'''formilde'''
*'''forminske''' minska – ''forminskelse'' minsking
*'''formue'''
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkning'''
*'''formål'''
*'''fornekte''' neitta
*'''fornem'''
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornuft''' vit
*'''fornuftig''' vitug
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornyelse'''
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''fornøyelse'''
*'''forplante'''
*'''forplantning'''
*'''forresten'''
*'''forretning'''
*'''forrette'''
*'''forræder'''
*'''forræderi'''
*'''forrædersk'''
*'''forråde'''
*'''forsending'''
*'''forsett'''
*'''forsettlig'''
*'''forsikre'''
*'''forsikring'''
*'''forsiktig''' varsam
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein betaling
*'''forskjell''' skilnad
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik
*'''forskyve'''
*'''forskyvning'''
*'''forstand'''
*'''forstander'''
*'''forstandig'''
*'''forstandighet'''
*'''forstenet'''
*'''forstening'''
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse'''
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå''' skyna
*'''forståelse'''
*'''forståelsesfull'''
*'''forstyrre''' uroa
*'''forstyrrelse'''
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra
*'''forsvinning'''
*'''forsøk''' friestnad; røyning
*'''forsøke''' freista
*'''forsørge'''
*'''forsørgelse'''
*'''fortette'''
*'''fortetning'''
*'''fortie''' tegja med
*'''fortielse'''
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortjene''' vera verd
*'''fortjeneste''' ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortløpende'''
*'''fortone'''
*'''fortro'''
*'''fortrolig''' i trumål
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsette''' halda fram
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile''' ørvænast
*'''fortvilelse'''
*'''fortykke'''
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære'''
*'''fortæring'''
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forunderlig'''
*'''forundre''' undra
*'''forurense''' ureina
*'''forurensing''' ureining
*'''forutinntatt'''
*'''forutinntatthet'''
*'''forvanske''' vanska
*'''forvanskning'''
*'''forvente''' vona
*'''forventning''' von
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra
*'''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt
*'''forvisning''' burtvising
*'''forvrenge''' rengja
*'''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''forårsake''' valda
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''frihet''' fridom
*'''frykt''' ótte, rædsla
*'''føle''' kjenna
*'''følelse''' kjensla
*'''føling'''
*'''følsom''' (kjensle)var

=== G ===
*'''gehør''' øyrelag
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god
*'''gyldig''' gild, gjeldande
*'''gyldighet'''

=== H ===
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hemmelig''' løynd, duld
*'''hemmelighet''' løyndom
*'''hemmelighetsfull''' løynande, dulsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensyn''' umsyn
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hurtig''' snøgg
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på

=== I ===
*'''innrømme''' ganga ved
*'''innrømmelse

=== J ===
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland);
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland);
*'''jærtegn''' jartegn

=== K ===
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''krympe''' kreppa
*'''kysk'''
*'''kyskhet'''

=== L ===
*'''lam''' ~
*'''lam''' lamb (''zoo'')
*'''lamme''' lemba (få lamb)
*'''lamme''' lama (gjera lam)
*'''lammelse''' laming
*'''leilighet''' husvære; høve
*'''leskedrikk''' svaldrykk
*'''lettelse''' letta
*'''lidelse''' liding
*'''lidenskap''' ofse
*'''lidenskaplig'''
*'''lignelse''' likning
*'''ligning''' likning
*'''likhet''' likskap. ''i l- med'' = til liks med

=== M ===
*'''mangle''' vanta, skorta (på)
*'''medbragt'''
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''menighet''' lyd
*'''menneskehet
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils
*'''myndighet''' styresmakt

=== N ===
*'''nabo''' granne
*'''nyhet''' noko nytt, nyhende (''nyheter'')
*'''nærhet''' nærleik. ''i n- av'' = nær
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann
*'''nøysom'''
*'''nøysomhet'''

=== O ===
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' = allfarveg
*'''offentilghet''' ålmenta
*'''omsetning''' umsetnad
*'''omstendighet''' umstende
*'''oppdra''' seda (upp). ''Han er veloppdragen'' Han er velseda
*'''oppdragelse''' uppseding
*'''oppfordre''' moda upp
*'''oppfordring''' uppmoding
*'''oppleve''' røyna, liva (med) i
*'''opplevelse''' røyning, røynsla
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' = gauma (etter), ansa (på)
*'''oppmerksomhet''' merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd
*'''opprinnelig''' upphavleg
*'''opprinnelse''' upphav
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til …
*'''oversettelse''' umsetjing

=== P ===
*'''pinse''' pins(tid), kvitsunn
*'''pomp''' ''p- og prakt'' = drust og dramb
*'''påkjenning''' pårøyning;
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jus'')

=== R ===
*'''redsel'''
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast
*'''regjere''' styra, råda
*'''regjering''' riksstyre
*'''regning''' rekning
*'''rense'''
*'''renselse''' skirsla
*'''rensing'''
*'''rettferdig''' ~, rettvis
*'''rettferdighet''' rettferd, rettvisa
*'''rettighet''' rett, rettende (?)
*'''røkelse''' røykjelse (n)

=== S ===
*'''samarbeid''' ~, samvinna
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''sannhet''' sanning. ''det er i s-'' = det er allvisst, sant og visst
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til
*'''sannsynlighet''' likende
*'''skapelse''' skaping
*'''skikkelse''' skapnad, likende, likneskja
*'''skilsmisse''' skilsmål ( i giftemål)
*'''skje''' henda, bera åt/til
*'''skjule''' dylja, løyna, gøyma
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd
*'''skjønnhet''' vænleik
*'''slank''' grann, sinut
*'''slutt''' ende, endskap
*'''slutte''' enda
*'''solbrenthet''' solbrenda
*'''spøkelse''' skrymt
*'''stadig''' stendig, stødt
*'''stemme''' røysta; ? (''mus'')
*'''stemme''' røyst, mål
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' = jamrøystes
*'''stevne''' stemna (''jus'')
*'''stevning''' stemning (''jus'')
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet)
*'''stivelse'''
*'''størrelse''' storleik, mål
*'''sunn''' helsesam
*'''sunnhet''' helse
*''svimmel'' svimren, ør
*''svimmelhet'' svimring

=== T ===
*'''takknemlig''' takksam
*'''taus''' tagal, tyst, stille
*'''taushet''' togn, tysnad
*'''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tegn''' teikn
*'''tegne''' teikna
*'''tegning''' teikning
*'''tilbehør''' tilhøyrsla, reide
*'''tilhørighet''' tilhøyrsla
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg
*'''tiltrekkelse''' tillokking, åtdrag
*'''treenhet''' trieining
*'''true''' truga
*'''trussel''' trugsmål
*'''trykk''' prent
*'''trykke''' prenta
*'''trykkende''' trong
*'''trykkeri''' prenteverk

=== U ===
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande
*'''ubehag''' misliking, usæla
*'''underlegen''' underkomen
*'''underlegenhet''' underkomenskap
*'''undertrykke''' trælka
*'''undertrykkelse''' trælking
*'''undertrykt''' trælka
*'''unndra''' draga undan. ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar
*'''unngå''' halda seg undan, koma undan, vika undan
*'''unnlate''' lata vera
*'''unnlatelse''' . '''-s|synd'''
*'''unntak''' undantak
*'''unntaksvis''' serhøves
*'''unnta'''
*'''unnvære''' vera utan
*'''utebli'''
*'''uteblivelse''' fråvær
*'''uteblivelsesdom''' fråværsdom (''jus'')
*'''utgave''' utgåva
*'''utlendighet''' utlegd

=== V ===
*'''varighet''' varing, varetid
*'''vederkvegelse''' kveik
*'''vedkjennelse''' vedkjenning
*'''vennlig''' vensam. ''Med v- hilsen'' = med vensam helsing
*'''verden''' verd. ''Verdens beste …'' Beste … i verdi.
*'''virkelig''' røynleg
*'''virkelighet''' røynd, røyndom. ''virkelighetsfjern'' røyndefjerr
*'''virksomhet''' verksemd
*'''vitenskap''' vitskap
*'''voldgift''' skilsdom (''jus'')
*'''vordende''' komande. ''Den vordende moren'' = mori, skal/skulde verta

=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk
*'''ydmykhet''' audmykt
*'''ytringsfrihet'''

=== Æ ===
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk
*'''ærgjerrighet''' æregir, æresykja

=== Ø ===
*'''ødsle''' øyda (upp)
*'''Østen''' Austerland
*'''øyemål''' augnemål

=== Å ===
*'''årsberetning''' årsmelding
*'''århundre''' hundradår
*'''årlig''' årviss
*'''årtusen''' tusundår
*'''årtiende''' tiår